Uppsala International Guitarfestival 2009

The sixth International Guitarfestival in Uppsala, Sweden's fourth largest city, is one of the great guitar festivals in Europe. From 15th to 18th October, world class artists offered a tasty menu of guitar concerts. The festival is also established as a great meetingplace for about 300 guitarists mainly from Sweden, but also from many other countries around the world. Thanks to Swedish Radio, the recordings of the concerts will be made available to an even broader audience, making it possible to listen again to the magic moments of these great days in Uppsala.

Concerts

The festival displayed many important focus areas of the guitar. The world-famous Brazilian duo Sergio and Odair Assad, performed a breath-taking programme of music from South-America. Andy McKee is not only a brilliant master of all kinds of tunings, he also showed himself as a most capable entertainer, and thrilled the audience with catchy themes and cool grooves. The American guitarist and composer Ralph Towner (70), now living in Rome, is still touring extensively, and played his own pieces in an incredible mix of both classical and jazz. The young Swede Johannes Möller enchanted the audience with both contemporary music and his own innovative and attractive compositions, his wife also contributing in an expressive duo-setting towards the end of the concert. Marcin Dylla's concert was a huge demonstration of both great musicianship and impeccable virtuosity, where both new material and substantial pieces from the classical repertoire were played with grace and conviction. The final concert was given by the legendary John Williams together with the Chilean group Inti-Illimani Historico. Williams contributed also with a set of own pieces, and the duo setting with Jorge Ball was indeed memorable. The Argentinian Jorge Cardoso and the Swedish electric guitarist Kee Marcello also contributed to the concert menu of the festival.

Masterclasses and more
The festival consisted also of workshops and masterclasses given by the artists "in residence", all kinds of guitar merchandise and a wide collection of sheet music, CD's and last not least a number of luthiers who displayed their best instruments for potential buyers. The festival provides as such an excellent opportunity for getting in touch with the latest news in the guitar world, whether looking for new tuning systems, new music or new instruments. A highlight was indeed the meeting with John Williams, being able to ask direct questions on "every topic", as the great guitarist, arranger and composer put it. Other magic moments worth mentioning: Andy McKee's guide on how to invent new tunings, and introducing us to the world of the harp-guitar, Kee Marcello's stories from the life of a great electric guitar player, and the great concert with four young talents, displaying both growth and dedication amongst the younger generation of guitar players.

Not only classical
Uppsala International Guitar festival is not only a festival for classical guitarists, although the classical guitar plays an important role in the programme. One of the most essential aspects with the festival, however, has to do with bridging the gap between the different traditions and directions of the guitar. Here every style is welcome, and one might say that the festival is promoting an open mind towards any guitar style without renouncing quality. Not many guitar festivals around the world can claim to have a similar ambitious perspective.

The festival leadership consists of two truly dedicated guitar enthusiasts, Stefan Löfvenius and Klaus Pontvik. Through an honest dedication for the guitar, they have built this festival from scratch, and given today's facilities at Uppsala Konsert & Kongress, the arena couldn't have been better. The concerts were almost sold out, too. It is also tempting to add the great atmosphere at Klaus Pontvik's own restaurant Eko-Kaféet, where world class artists can meet and relax in an informal atmosphere and simply have a good time between the concerts and masterclasses.

Thanks a lot, Stefan and Klaus. Already looking forward to next year!

Øyvind Lyslo, Norway

(All photos: Øyvind Lyslo)

Transcribe!

Eit evig problem for ein nysgjerrig gitarist er å finne ut kva andre gjer for å kunne lære meir sjølv. Ein gong eg høyrde eit utruleg flott gitarstykke på ein konsert, spurte eg om noten var tilgjengeleg. Nei, noten fanst ikkje i nokon butikk. Gitaristen hadde skrive ned stykket sjølv, men ville ikkje gje noten til meg. Han ville nok ha det litt eksklusive ekstranummeret for seg sjølv.

Som medlem i Aranjuez Bergen Gitar og Lutt Selskab på 80-talet fekk eg tilgang til eit konsertopptak av dette stykket. Opptaket var gjort på ein gammal Tandberg lydbandopptakar. Eg trur eg brukte fleire dagar og mangfaldige timar på å lytte til opptaket og skrive ned stykket på notar bit for bit. Det var eit brasiliansk stykke - noko av det flottaste eg hadde høyrt. Men det var både vanskeleg å skrive ned og sopass vanskeleg å spele at det tok mange år før eg våga å framføre det på konsert sjølv. Dette var lenge før ein kunne skrive notar på datamaskin, og lenge før den digitale musikkrevolusjonen. Når ein passasje på opptaket gjekk så fort at det var vanskeleg å høyre notane, var den einaste metoden å skru ned til halv hastighet på bandspelaren - då vart tonane lettare å skilje frå kvarandre. Men problemet var berre at tonehøgda vart ein oktav djupare, og det gjorde at det ikkje alltid var så lett å høyre likevel. (Vel, dette skulle liksom berre vere ei kort innleiing...)

Men så til poenget. Transcribe! er altså eit dataprogram som berre kostar nokre hundrelappar ($50), men som kan spele av både mp3 og frå CD. Det som er så bra, er at ein kan endre toneart og hastighet uavhengig av kvarandre. Ein kan loope utsnitt av musikken, og på den måten jobbe seg gjennom eit stykke i den farten ein vil. Går ein frase for fort er det berre å senke farten, utan at tonehøgda vert endra. Genialt.

Ein kan også endre tonehøgda. Dersom ein td. har ein elev som ynskjer å spele eit stykke der strengane er stemt ned ein halv tone, så er det ofte ganske kjedeleg å stemme heile gitaren ned for å skrive ned notane eller tabulaturet. Nei, då er det mykje enklare å stemme opp musikken i staden! Andre bruksområde er å transkribere talar, føredrag, forelesningar, øving (play-along), karaoke mm.

Sjekk ut dette geniale programmet på http://www.seventhstring.com/

Eg og Edirolen

Sidan dette skal vere ein blogg om tips i musikalsk retning, så blir mitt fyrste innlegg om Roland Edirol R-09. Denne vesle digitale opptakaren har vore ein liten revolusjon i mi musikalske verd, og for den saks skuld på andre, meir umusikalske område også. Dette er ikkje nokon reklamekampanje, men for meg har bruken av denne opptakaren gjort livet enklare på mange område.

Når eg tidlegare fekk ein idé som eg ikkje ville gå glipp av, måtte eg skrive ned notane før eg gløymde ut alt, og det kunne ta ganske lang tid. Eg måtte jo også ta stilling til korleis notane skulle vere, kanskje var det ganske kompliserte notebilete som måtte til. I ein travel kvardag er det så utruleg mykje enklare å berre trykke på to knappar, og ta det opp i wav-kvalitet eller heilt grei mp3-kvalitet. Så er det lagra, og kan brukast seinare. Det kan leggjast ut på nettet i ein fart, eller brennast til CD.



Eg har også brukt denne opptakaren til å gjere opptak av elevar, mine eigne born sine musikalske innspel (så kvifor hadde eg ikkje denne for 15 år sidan....), førelesningar (så eg kan høyre dei glupe orda fleire gonger), eller konsertar som eg spelar sjølv, eller tek opp av andre. Øvingar er også lure å ta opp, for då vert det aldri diskusjon om korleis vi spelte den og den låten. Og sist, men ikkje minst - den kan også gjere meg nervøs, så får eg trent på konsertsituasjonen før det vert alvor. Etter eit frustrerande mellomspel med MiniDisk (som eg også sjølvsagt måtte investere i), er vi altså for alvor komen over på eit funksjonelt nivå, der ein enkelt og greitt kan ta opp alt ein måtte ha bruk for.


Ein kan høyre seg sjølv som om det var i Nidarosdomen om ein vil ved å trykke på reverb-knappen, og det er lagringskapasitet til omlag 6 timar ukomprimert lyd, eller omlag 66 timar med mp3 i 128 Kbps, vel og merke dersom ein nyttar eit 4 GB SD-kort.


Men er det verkeleg ingenting som er feil med dette apparatet? Mi erfaring er at det er viktig å oppdatere den interne programvaren via internett. Då eg fekk den gjekk det ikkje an å bruke større SD-kort enn 2GB. Etter oppgraderinga kunne ein bruke 4GB. Men ein må også vere klar over at ikkje alle typar SD-kort fungerer like godt. Den siste modellen som er ute no (men som eg altså ikkje har sjølv), har ein liten høgtalar på baksida, slik at ein kan høyre lyd frå opptaket utan hodetelefonar. I tillegg er det også ein knapp som regulerer hastighet ved avspeling.

Alternativ? Det finst andre liknande digitale opptakarar å velje mellom, og både Zoom, Tascam er døme på produsentar som ynskjer å vere representert i denne marknaden. Kanskje andre har erfaringar å dele med nokre av desse?

http://www.ediroleurope.com/product_overview.php?productID=4056338&country=GB